Lengsel Lxxviii – Bethzaida

jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn
jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet
jeg legger hodet pa min pute, tarene faller, en etter en

A leve hvert sekund av et liv
A do hvert sekund av en dod

Omsluttet av morket, min lengsel og mitt savn
Tidens hjerte slar langsomt mens blodet enna er varmt
Mine sanser har forlatt meg, kun doden gjenstar a se
Et skritt i riktig retning pa den lange spiralen ned

…og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted
na er det bare kulden a dele natten med
og morket finnes der ute, og vinden blaser kaldt
mens tomheten vokser i mitt sinn forstar jeg at vi begge har forfalt

Nattens blod har dekket meg, sovnen vil besta


Lyric Lengsel Lxxviii – Bethzaida